- Lenge visste verken jeg eller skuespillerne hvilken historie vi var i ferd med å utvikle. Men plutselig fant vi en historie. Det høres mystisk ut, men i filmen ”Små ulykker” er 80 prosent av manus utviklet av skuespillerne, sier hun.
Fotograf: Morten Holtum
Vil ikke være ensom og mystisk
Annette Olesen ønsker ikke å være den allvitende, ensomme og mystiske regissøren. I stedet gir hun skuespillerne stor innflytelse over utviklingen av filmfortellingen.
Den danske stjerneregissøren er hovedgjest under Femmina internasjonale filmfestival i Verdal. I dag, torsdag, startet hun dagen med et seminar om sine filmer ”Små ulykker”, ”Forbrytelser” og ”Lille soldat”.
Skuespillerskrekk Men det tok lang tid før Olesen begynte å produsere spillefilmer, fordi hun var livredd for skuespillere. - Under utdanningen på Den danske filmskolen var det mye fokus på teknikk, optikk, lamper og utstyr. Jeg har i ettertid regnet meg fram til at jeg jobbet med skuespillere bare i 10 dager i løpet av den fire år lange utdannelsen, sier Olesen. Siden hun knapt hadde erfaring med skuespillere, brukte hun de første årene av sin karriere til å produsere reklame- og dokumentarfilm. Men dette arbeidet ble etter hvert ensomt og da hun fikk tilbud fra skuespilleren Jesper Christensen om å lage spillefilm på en helt spesiell måte, grep hun sjansen.
Vendepunktet
- Vi utviklet en metode hvor skuespillerne aktivt var med og utviklet fortellingen og karakterene selv. Fem skuespillere ble plukket ut og de jobbet i over et år med å forme en historie, sier hun og fortsetter:
- Det var befriende å slippe å være den tradisjonelle instruktøren, som sitter og skriver ned sine tanker og blir sett på som en merkelig, kunstnerisk, allvitende og ensom type, smiler hun.
Hun utvikler filmhistorier som hun i stor grad relaterer seg til og som bærer en tematikk som betyr noe for henne. Dette ender som regel opp med fortellinger om individets forhold til gruppen/familien eller samfunnet i sin helhet.
Filmene
Olesen slo for alvor igjennom med filmen
Små ulykker, som hun vant prisen Den Blå Engel for på filmfestivalen i Berlin. Dette var hennes spillefilmdebut og det var i denne filmen hun for første gang utviklet metoden hvor skuespillerne og regissøren i tett samarbeid utviklet manus og filmkarakterer.
- Jeg hadde fram til nå kun utviklet eget materiale. Det føltes etter hvert ensomt og kunstig. Jeg opplevde det derfor som et vendepunkt da jeg fikk utvikle historier som var lengre fra meg selv og i samarbeid med mange personer, sier hun.
- Lenge visste verken jeg eller skuespillerne hvilken historie vi var i ferd med å utvikle. Det var en tøff og til tider frustrerende prosess. Men plutselig fant vi en historie. Det høres mystisk ut, men i filmen ”Små ulykker” er 80 prosent av manus utviklet av skuespillerne, sier hun.
Etter suksessen Små ulykker fortsatte Annette Olesen karrieren med
Forbrytelser. I denne filmen ble manus skrevet først og deretter ble skuespillere plukket ut. Men de fikk ikke lese manus, de startet bare arbeidet med å utvikle karakterene. Manus ble deretter utviklet på bakgrunn av karakterene.
- Utgangspunktet for filmen var at den skulle handle om tro og ikke være artig, smiler hun.
Den siste filmen av Olesen, som ble vist under åpningsdagen på FIFF, var
”Lille soldat”. I denne filmen fikk skuespillerne lese manus på forhånd, men så ble manus lagt vekk og utviklingen av karakterene begynte.
- Jeg kan ikke forestille meg å jobbe annerledes med filmskaping enn jeg gjør nå. Jeg slipper å være den kloke og jeg slipper å være ensom, som mange instruktører ofte er, avslutter hun.
