Da filmskaper Ellen-Astri Lundby var fire år fikk hun en samelue i gave fra mormoren i Finnmark, men moren nektet å svare på om hun var same.

Fotograf:

Tapt samisk identitet

Moren til filmskaper Ellen-Astri Lundby holdt sin samiske opprinnelse skjult for sin datter til siste slutt. I "Min mors hemmelighet" prøver Lundby selv å finne tilbake til sine røtter.

- Da jeg var liten sammenliknet jeg samer med indianere. De stod for noe eksotisk, levde i pakt med naturen, hadde vakre fargerike klær, reinsdyr og bodde i telt, forteller filmskaper og regissør, Ellen-Astri Lundby i dokumentaren Min mors hemmelighet.

Regissøren er født i Oslo der hennes mor slo seg ned etter evakueringen av Finnmark. Moren holdt på hemmeligheten om sine røtter til siste slutt. Hun fortalte aldri sin datter om sin samiske bakgrunn. Hvorfor gjorde hun ikke det? Det prøver Lundby selv å finne ut i Min mors hemmelighet, som er en personlig film om identitet. 

Forbudt å snakke samisk                                                                                                                                                                                                                                                                                                        Lundby fikk ei samelue av sin mormor da hun var fire år gammel. Men da hun spurte sin mor om hun selv var same ble hun møtt med stillhet. Ellen-Astri Lundby var på besøk til sin mormor i Finnmark bare to ganger i løpet av oppveksten og mormoren kom aldri på besøk til Lambertseter i Oslo. I filmen drar filmskaperen til sin mors hjemplass Lerresfjord i Finnmark, en liten plass midt i mellom Alta og Hammerfest. Den første hun møter er onkelen Johan og heller ikke han har lett for å snakke om sin samiske identitet. For samene har vært et undertrykt folkeslag i Norge og mange har taklet dette ved å fornekte sin identitet. Samiske barn ble etter krigen sendt på internatskoler, hvor det var forbudt å snakke samisk. Alle lærerne var fra østlandet og den samiske kulturen ble ikke nevnt med et eneste ord i undervisningen. 

- Jeg måtte sitte igjen på skolen en gang fordi jeg hadde snakket samisk, forteller Johan i filmen.

Straffen satte en effektiv stopper for bruken av det samiske språket for den unge gutten. Også moren til filmskaperen sluttet å snakke samisk i det hun flyttet fra Finnmark til Oslo. 

- Hun ble norsk i det øyeblikket hun forlot Nord-Norge. Jeg regner med at hun ikke snakket et ord samisk etter det, sier onkelen, Johan i filmen.

- Er du sikker på at mamma kunne samisk?

- Ja. Hvordan kunne hun ellers ha levd her oppe. Her snakket alle samisk, sier Johan.

Blir kjent med morens hjemplass                                                                                                                                                                                                                                                                                            Flere av personene Lundby møter i filmen har hatt problemer med sin samiske identitet eller fornekter den fortsatt. Selv ønsker hun sterkt å lære om sin mors bakgrunn, noe hun gjør gjennom å møte sine slektninger i Finnmark. Hun er med på fiske og reinsdyrsanking, lærer bygdefolket å kjenne og morens skjulte fortid. Hun visste knapt at moren mistet sin eldste bror i en tragisk ulykke og at moren valgte å ikke komme i begravelsen. Kombinasjonen med historiske bilder og film fra nåtiden gir publikum et nært og sterkt inntrykk av problematikken. Lundby er på leting etter sin egen identitet og gir utrykk for både nærhet og distanse til sine røtter i Finnmark. 

Program 2009

T F L S
29 30 31 01

Programoversikt
Alle visninger

Sponsorer