- Jeg blir aldri den samme igjen

15 års jobbing med filmen Strengt hemmelig har satt sine spor hos regissør og manusforfatter Benedicte M. Orvung. Torsdag snakket hun om prosessen rundt filmen på Verdal kino.

- Hele prosessen med å lage denne filmen har gjort sterkt inntrykk på meg. Det å jobbe med massemord og forbrytelser over langt tid, har ført til at jeg føler meg skadet av krigen. Jeg blir aldri den samme igjen, sa Benedicte M. Orvung til videregåendeelever fra Verdal etter at den nesten to timer lange filmen var ferdig torsdag ettermiddag. Orvung er både regissør, manusforfatter og forteller i filmen, som handler om broren til morfaren hennes. Karl Marthinsen var nazipolitisjef under andre verdenskrig. I filmen er Orvungs nærmeste familie intervjuet, blant andre hennes egen mor. Profilerte motstandsfolk som Gunnar Sønsteby deltar i filmen, flere vitner til attentatet av Karl Marthinsen og ikke minst sterke intervju av Helge Nyfeldt Wiig, som jobbet for Statspolitiet under krigen. Arkivfoto og film fra krigen, og ikke minst personene som deltar i filmen gir grusomhetene til nazistene en nærhet, som går rett i hjertet på publikum.
 

Tortur av egne landsmenn

Marthinsen var nazistenes nærmeste samarbeidspartner i Norge og beskrives av motstandsfolkene i filmen som svært farlig. Han bidro til systematisk forfølgelse av sine landsmenn og fikk sine underordnede til å bruke tortur. Når hans venner fra krigen blir konfrontert med dette, sier Helge Nyfeldt Wiig blant annet dette:
- Det var tyskerne som lærte de stakkars ungguttene dette. Det var bare tull å holde på slik under avhør.
 

Familiens hemmelighet

Regissøren oppdaget familiens nazifortid ved en tilfeldighet under en filmfestival i Sverige. Der skrev en svensk avis om Marthinsens virke under krigen og da skjønte Orvung plutselig at dette måtte være broren til morfaren. Det kom som et sjokk, for familien fra Finnmark hadde taklet tragedien ved å legge lokk over hele krigshistorien. Det klarte ikke filmskaperen lenger å leve med og en lang prosess på hele 15 år startet.
- Først gravde jeg i historien rundt Karl personlig i fem år. Deretter bestemte jeg meg for å lage film og familien ble orientert. Det var ikke en veldig populært avgjørelse. Nazistfortiden i slekten har vært en godt bevart hemmelighet. Jeg ble den som slapp bomben. Moren min var heller ikke positiv i starten. Det var mange som måtte ha tid til å la dette synke inn, fortalte Orvung til elevene i kinosalen.
 

Vitne til attentatet

Hele prosessen tok 15 år og filmen er blitt et viktig historisk dokument. Hvordan motstandsfolkene jobbet under krigen har vært godt dokumentert, men ikke hvordan norske nazister tenkte og jobbet mot sitt eget fedreland.
Marthinsen hadde en sønn, som også jobbet for nazistene under krigen. Han døde etter en flystyrt og hans beryktete far ble likvidert i sin egen bil i Oslo. Turid Bendiksen forteller i filmen hvordan det var å være vitnet til drapet.
- Jeg stod helt inntil bilen hans. Det var veldig skremmende. Ansiktutrykket hans var så fortvilet. Det verste var å se hullet i hodet.
 

"Forhindret borgerkrig"

Likvideringen av Karl Marthinsen kan ha forhindret en potensiell borgerkrig i Norge. Det mener i alle fall motstandsmannen Gunnar Sønsteby.
- Hvis dette attentatet ikke er blitt gjennomført. Kunne det da blitt en borgerkrig i Norge, spør Orvung i filmen.
- Det er klart det er blitt, sa Sønsteby.
”Karl Marthinsen etterlot seg ingen direkte etterkommere. Det eneste som er igjen etter ham er hans gjerninger og skammen i min familie.” Slik avslutter Orvung en viktig og skremmende film om den mektige nazipolitimannen, Karl Marthinsen.

 

Med livet som innsats

Selv sa han dette om sitt engasjement for nazismen."Førerens vilje er vår lov. Vi skal gjennomføre hans vilje, om nødvendig med livet som innsats."Marthinsen innførte dødsstraff i Norge under krigen og var Tysklands viktigste samarbeidspartner. Før norske myndigheter bestemte seg for å ta hans liv, hadde han skremmende stor makt. Så stor makt at nazistene bestemte seg for å hevne drapet ved å likvidere 28 nordmenn.