Fotograf:

Fransk skam fram i lyset

For å blidgjøre tyskerne, gikk fransk politi til massearrestasjon av 13000 jøder. Bare 25 av dem overlevde helvetet i Auschwitz. Det historiske dramaet "Utryddelsen" skildrer hendelsen, som lenge ble fortrengt av franske myndigheter.

Den gripende franske filmen «Utryddelsen» kan du oppleve lørdag 30. oktober under FIFF i Verdal. Regissør Roselyn Bosch har laget et historisk drama, som baserer seg på tidenes største massearrestasjon.

Bare 25 overlevde

16. juli 1942 gikk fransk politi til aksjon mot jødiske nabolag i Paris. De tyske okkupantene ville ha 25.000, men de franske kollaboratørene klarte bare å samle sammen 13.000 jøder, som ble stuet sammen på en sykkelstadion vest i hovedstaden. Etter noen dager ble de sendt videre til en interneringsleir, deretter til Auschwitz. Bare 25 overlevde. Hele 4051 av dem som ble sendt i gasskamrene, var barn. Historien er delvis fortalt gjennom 11 år gamle Josephs øyne, som klarer å rømme fra grusomhetene sammen med en annen gutt.

Fortrengt av myndighetene

Denne hendelsen har vært fortrengt fra den franske offentligheten, helt til president Jacques Chirac i 1995 erkjente statsmaktens rolle i utryddelsen av dens egne borgere. 6.000 politifolk deltok i aksjonen.  

Gutt i hovedrollen

VG ga filmen terningkast 5: «Gjennom barnets opplevelser formidler regissøren angst, redsel og naive håp som fulgte det brutale inngrep i et menneskes liv. Et skarpt blikk er også rettet mot den generelle franske passive holdning og politiets lite ærefulle opptreden som løpegutter for den tyske Wehrmacht.»

"Påkostet historisk drama"

Dagbladet ga filmen terningkast 4:«Roselyn Bosch har laget et påkostet historisk drama som til tider er sentimentalt og noe karikert, men for det meste opprivende. Det er vanskelig å stille seg likegyldig til den moralske kollaps som forårsaket hendelser som denne, men når forbrytelsen sees gjennom barneøyne, blir det hjerteskjærende.»

"Den som ikke gråter, er på lag med Hitler"

Aftenposten ga Utryddelsen terningkast 4:«Regissør Roselyn Bosch har friskt nok uttalt at den som ikke gråter av denne filmen, er kald og ødelagt og i bunn og grunn på lag med Hitler. Utsagnet kom etter at hun har blitt beskyldt for å ha gjort filmen for sentimental. Anklagene har noe for seg. Og likevel er det urettferdig sagt.»